Pedagogisk entreprenørskap

PEDAGOGISK ENTREPRENØRSKAP

Pedagogisk entreprenørskap har ingen lang tradisjon verken innenfor norsk skole eller innen kriminalomsorgen. Selv om begrepet entreprenørskapsopplæring er nytt i norsk skole, kan man datere elementer av dette samlebegrepet over 40 år tilbake i tid. Begreper som kreativitet, pågangsmot og samarbeidsevne har en lang tradisjon som overordnet læringsmål i norsk skole.
I 2004 kom det viktigste dokumentet for satsingen på pedagogisk entreprenørskap, i strategiplanen Se mulighetene og gjøre noe med dem! (2004-2008, revidert i 2006). Entreprenørskap i utdanningen har en bred definisjon som omfatter både økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer. Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter, og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. Denne definisjonen angir siktemålet for entreprenørskap i utdanningen og omfatter derfor både utvikling av personlige egenskaper og holdninger og av kunnskaper og ferdigheter. En strategi for entreprenørskap i utdanninga er en strategi for å styrke individets evne til å se og utnytte de mange mulighetene. Entreprenørskap blir i dag betraktet som en grunnleggende ferdighet som tilegnes gjennom livslang læring.
Pedagogisk entreprenørskap handler om å se muligheter og gjøre noe med dem - men pedagogisk entreprenørskap i kriminalomsorgen? Drømmen om det umulige, et tankespill eller en idè? Ideer er selve årsaken til all virksomhet og all virksomhet starter med en nysgjerrighet, troen på at noe kan gjøres eller noe nytt kan skapes. Høsten 2005 startet vi den første ungdomsbedriften - Most Wanted - ved skoleavdelinga i Trondheim fengsel, et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom ansatte og innsatte.  Etter hvert har det blitt flere ungdomsbedrifter og andre prosjekter med fokus på pedagogisk entreprenørskap.
Pedagogisk entreprenørskap er i dag en av våre satsningsområder og vi arbeider med at både innsatte og ansatte skal ha en felles plattform på dette området. Dette gjøres ved å arrangere kursdager og kreative verksted for alle ansatte i skoleavdelinga eller for faglærere innen ulike utdanningsprogram. Gjennom en teoretisk og praktisk tilnærming med fokus på grunnlagsdokumenter, kreative prosesser, ulike faser i metoden ungdomsbedrift og en videreutvikling av ulike metoder og modeller, håper vi at alle ansatte skal ha et eierforhold til satsningsområdet. Ledelsen ved skoleavdelinga i Trondheim fengsel har valgt å øremerke noe av to lærer ressurser til koordinering av ulike tiltak. Et budsjett som gjør det mulig å benytte eksterne samarbeidspartnere, er en viktig forutsening hvis man skal lykkes med å utvide elevenes læringsarenaer.
I årene etter oppstarten med ungdomsbedriften Most Wanted har vi delt våre erfaringer rundt pedagogisk entreprenørskap med ansatte både fra opplæring innen kriminalomsorgen, fengselsansatte og andre. Gjennom besøk, både ved skoleavdelinga på Nermarka og Oppfølgingsbasen og gjennom innlegg og presentasjoner på ulike arrangement.

PEDAGOGISK ENTREPRENØRSKAP MER ENN BARE UNGDOMSBEDRIFT

Ungdomsbedrift

Både ved Oppfølgingsbasen og Nermarka har vi de siste fire årene brukt ungdomsbedrift som en av flere metoder i arbeidet med pedagogisk entreprenørskap. Metoden gir elever kunnskap om, erfaring i og forståelse for nærings- og arbeidsliv samt bedriftsetablering. Den bygger på prinsippet om ”learning by doing”. Metoden femmer kreativitet og innovasjon og har stor grad av tverrfaglighet og deltagerstyring. Gjennom en teoretisk og praktisk tilnærming er det fokus på både prosess og produkt. Innholdet i opplæringa og gjennom det den kompetansen man tilegner seg, samt måten man velger å organisere dette på, er avhengig av målet. Metoden kan brukes opp mot læreplanmål i prosjekt til fordypning, i programfag og fellesfag. Ungdomsbedriftene har deltatt på flere utstillinger og fylkesmesser i fylket og de har mottatt mange priser og premier.

 

Gründercamp – et tidsbegrensa idèverksted

En Gründercamp er en treningsleir i kreativitet og nyskaping. Hovedmålet er å løse utfordringer formulert i en problemstilling, innen et avgrenset tidsrom.
Innsatte i Trondheim fengsel har flere ganger deltatt på Gründercamp, arrangert av Ungt Entreprenørskap. Selve gjennomføringen har foregått bak murene, men parallelt og med samme problemstilling som ”campen” for elever fra ulike videregående skoler i fylket.
En Gründercamp stimulerer til bruk av kreative prosesser. Et godt samarbeid og gruppedynamikk er viktig, derfor bør innsatte i forkant jobbe med ”icebreaking”. For å få en best mulig organisering og arbeidsfordeling kartlegges innsattes kompetanse. Samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv er sentralt og innsatte må derfor få mulighet til å innhente nødvendig og relevant informasjon. Dette er resursskrevende for ansatte, men med god planlegging og gode rutiner lar det seg absolutt gjennomføre. Resultatene i de ulike kategoriene presenteres både skriftlig og muntlig for en jury, som kårer vinnere basert på gitte kriterier. I et lukket fengsel kan dette by på noen utfordringer, men ved å være fleksible og kreative kan både videokonferanse og filmopptak som muntlig presentasjonsform benyttes. Gjennom å delta på Grûndercamp, uansett organisering og tema vil innsatte få innsikt i et faglig tema, bedre innblikk i arbeids- og næringslivsspørsmål og erfaring med kreativt arbeid rundt et reelt oppdrag. De får erfare at aktiv deltakelse i en gruppe og samarbeid gir gode resultater både for den enkelte og for gruppa.
Våre Grûndergrupper har fått pris for beste innovative ide og juryens inspirasjonspris for forretningsidè. En idé om en grønnere hverdag - som bygger på et belønningssystem framfor straff, utformet av straffedømte som har større erfaring med straff enn folk flest. Samfunnet  har behov for entreprenører som har ideer, har evnen til å omsette ideer til virkelighet og som gjør dette i samarbeid med andre.

 

Entreprenørskapsløype

Våren 2008 startet innsatte og ansatte ved skoleavdelinga på Nermarka planlegginga av et tilbud i pedagogisk entreprenørskap på utdanningsprogram for studiespesialisering. Opplæringa er organisert som en entreprenørskapsløype med seks ulike poster gjennom året. Første post har fokus på kreative prosesser, hvor elevene arbeider med ulike uttrykk innenfor musikk, tekst, bilde, skulptur, film og video. Markedslære med innføring i  markedsundersøkelser, målgrupper, markedsføring og ulike mediekanaler er post to. Her henter vi inn eksterne samarbeidspartnere for å visualisere tema. Post tre fra utdanning til jobb starter med en karriereveiledningsdag. Elevene får en orientering om muligheter rundt realkompetansevurdering, ulike veier til fagbrev, orientering om inntak og ulike utdanningsveier til høyere utdanning samt en orientering fra NAV. På andre dag i post tre deltar vi i et program som er utviklet av Ungt Entreprenørskap i samarbeid med Manpower. Programmet tar utgangspunkt i læreplanmål for fagene norsk og samfunnsfag og har fokus på dagens arbeidsmarked, kartlegging av egen kompetanse og skriving av CV. Elever som har deltatt får attest etter fullført kurs. Arbeid og næringsliv er tema på post fire. En orientering om oppstart og drift av egen bedrift fra ulike grûndere. LO har tema rundt plikter og rettigheter i arbeidslivet og Skatteetaten orienterer om sort/hvitt arbeid. På post fem skal elevene arbeide med metoden ungdomsbedrift i en tidsbegrenset periode, gjerne i samarbeid med arbeidsdriften eller andre eksterne samarbeidspartnere. I denne perioden vil teorier fra de fire første postene benyttes i praktisk arbeid. Den siste posten i løypa er åpen, dette for at innsatte selv skal foreslå aktuelle tema.

Ved å tilrettelegge og gjennomføre en opplæring i pedagogisk entreprenørskap, vil utvikling av fag-, handlings-, sosial- og endringskompetanse stå i fokus. En treningsarena for livsmestring, som kan bidra på en positiv måte for våre elever til å møte samfunnet etter løslatelse. Pedagogisk entreprenørskap handler om å se mulighetene framfor begrensningene og vårt mål er å skape resultat og nå mål gjennom en videreutvikling, gjerne i samarbeid med arbeidsdriften i fengslet og andre eksterne samarbeidspartnere.